Vanlige feil nybegynnere gjør i kajakk – slik unngår du dem

Jeg husker så godt første gang jeg skulle ut på kajakk-tur med en god venn. Vi hadde sett noen YouTube-videoer hjemme, kjøpt oss en dag på vannet, og følte oss… tja, ganske klare for eventyret. Det tok omtrent fem minutter før jeg skjønte at det var en del ting jeg ikke hadde fått med meg. Faktisk, etter å ha instruert hundrevis av nybegynnere gjennom årene som kajakk-guide og instruktør, kan jeg trygt si at de fleste gjør noen av de samme klassiske feilene.

Det er ikke verdens undergang – jeg gjorde dem selv! Men når jeg ser tilbake på alle de gangene jeg har hjulpet folk på vannet, både som instruktør og som sikkerhetsinstruktør, blir det tydelig hvilke feil som går igjen. Noen av dem er små og irriterende, andre kan faktisk være farlige hvis man ikke får rettet opp i dem tidlig.

I denne artikkelen skal jeg dele med deg de vanligste feilene nybegynnere gjør i kajakk, og viktigst av alt – hvordan du unngår dem. Dette er ikke bare teori, altså. Dette er erfaringer fra ekte situasjoner på vannet, fra stille innsjøer til mer krevende farvann. Målet er at du skal få en tryggere og mye mer morsom opplevelse på dine første kajakk-turer!

Feil padleteknikk – den vanligste feilen av alle

Okay, dette må jeg bare innrømme med en gang: jeg padlet helt feil i flere måneder før noen endelig sa noe til meg. Og det er ikke rart! Padleteknikk ser mye enklere ut enn det faktisk er. Den aller vanligste feilen jeg ser nybegynnere gjøre, er å padlе med kun armene i stedet for å bruke hele kroppen.

Når folk starter med kajakk, har de en tendens til å gripe padlen hardt og «hakke» i vannet med små, korte bevegelser. Jeg pleier å kalle det «hundepaddling» – det ser ut som om de prøver å grave seg fram gjennom vannet. Armene blir slitne utrolig fort, og man kommer seg ikke særlig langt heller. Det var akkurat slik jeg begynte selv, og jeg husker hvor frustrerende det var å se andre gli elegant forbi mens jeg slet meg av gårde.

Den riktige padleteknikken går ut på å rotere hele overkroppen. Når du tar et padletak på høyre side, skal du vri deg mot høyre og «strekke deg etter» vannet lengst mulig fremme. Så bruker du ryggmusklene og kjernemuskulaturen til å dra deg forbi padlen, ikke omvendt. Det er nesten som om du «klatrer» langs padlen gjennom vannet.

Personlig foretrekker jeg å tenke på det som at padlen skal være som en anker i vannet – den skal stå fast der jeg setter den, og så drar jeg kajakken forbi. Når jeg forklarer dette til nybegynnere, ser jeg ofte at det «lyser opp» for dem. Plutselig blir det mye mindre anstrengende, og hastigheten øker dramatisk.

Et annet triks jeg lærte for mange år siden: hold padlen relativt løst i hendene. Det høres kanskje rart ut, men et fast grep gjør at du ikke får den naturlige rotasjonen i håndleddene som gjør padlingen smidig. Mange blir så fokusert på å «holde godt fast» at de klemmer padlen som om livet skulle avhenge av det. Slapp av litt – padlen kommer ikke til å forsvinne!

Feil sittestilling og balanse i kajakken

Her er en ting jeg ofte ser: folk som setter seg i kajakken som om de skulle se TV hjemme i sofaen. Ryggstøtte helt tilbakelent, føttene plassert hvor som helst, og generelt bare… avslappet. Det ser komfortabelt ut, men det fungerer ikke så verst på vannet!

Jeg husker en episode for et par år siden da jeg var ute med en gruppe nybegynnere på Mjøsa. En av deltakerne, en hyggelig mann i 50-årene, slet enormt med å få til padlingen. Han virket å jobbe mye hardere enn de andre, men kom seg likevel ikke særlig raskt fram. Når vi tok en pause, gikk jeg bort og så nærmere på sittestillingen hans. Han satt helt tilbakelent med føttene «flytende» rundt – ingen kontakt med fotbrettene i det hele tatt.

Riktig sittestilling i kajakk handler om å skape en solid «forbindelse» mellom deg og båten. Du skal sitte relativt oppreist med lett framoverlent overkropp. Forestill deg at du har en snor som drar deg opp fra toppen av hodet – det gir deg den naturlige, aktive holdningen du trenger. Føttene skal være godt plantet mot fotbrettene (eller fotpedaler, avhengig av kajakk-type), og knærne skal være lett bøyd og hvile mot knerullene på sidene.

Det som skjer når du sitter riktig, er at du får en «kobling» med kajakken. Når du roterer overkroppen for å padle, følger kajakken med i rotasjonen. Det gir deg mye mer kraft i hvert padletak, og det føles som om båten blir en forlengelse av kroppen din. Forskjellen er så stor at folk ofte blir helt overrasket første gang de prøver det!

En liten detalj som mange overser: hoftepolstringen. De fleste kajakker har justerbare hoftestøtter, men mange lar dem bare stå som de kom fra fabrikken. Bruk litt tid på å justere disse slik at du får god kontakt med kajakken, men ikke så stramt at det blir ubehagelig. Du skal kunne sitte der i flere timer uten å få vondt.

Valg av feil kajakk-type for formålet

Åh, dette punktet tar meg tilbake til mine egne nybegynner-dager! Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe min første kajakk, og som mange andre før meg, tenkte jeg: «Jo lengre og smalere, jo raskere og bedre, ikke sant?» Så jeg endte opp med en 5,2 meter lang touring-kajakk som var smal som en blyant. Det så så elegant ut i butikken!

Første turen ut på vannet var… utfordrende. Kajakken var så ustabil at jeg brukte mer tid på å balansere enn å padle. Jeg våget knapt å snu hodet for å se på naturen rundt meg, og da en liten bølge kom fra en forbiseilende båt, endte jeg opp i vannet. Det var ikke akkurat den avslappede naturopplevelsen jeg hadde forestilt meg.

Sannheten er at mange nybegynnere går i samme felle. De velger kajakk basert på hvordan den ser ut eller hvilken type de har sett andre bruke, uten å tenke på hva som faktisk passer for deres ferdighetsnivå og bruksområde. Det er litt som å kjøpe seg racersykkel når man egentlig trenger en hybrid-sykkel for søndagsturer.

For nybegynnere anbefaler jeg nesten alltid å starte med en bredere, mer stabil kajakk. Tenk deg om – du skal lære deg grunnleggende ferdigheter som padleteknikk, vendinger, og ikke minst få en følelse av hvordan det er å bevege seg på vannet. Det er mye lettere når du ikke hele tiden bekymrer deg for å velte.

En bred rekreasjonell kajakk (gjerne 70+ cm i bredde) gir deg den stabiliteten du trenger for å føle deg trygg. Ja, den vil kanskje ikke være like rask som en smal touring-kajakk, men hastighet er ikke det viktigste når du lærer. Det viktigste er at du får positive opplevelser som gjør at du vil fortsette med kajakk-padling!

Jeg pleier å si til folk at de kan oppgradere senere når ferdighetene sitter. De fleste oppdager at de faktisk blir ganske glade i sin første, stabile kajakk, og mange beholder den i årevis som sin «koselige» båt for avslappede turer.

Mangelfull planlegging av rute og værforhold

Dette er et punkt som ligger meg på hjertet, spesielt som instruktør i sikkerhet på vannet. Jeg har opplevd alt for mange situasjoner der nybegynnere har satt ut på vannet uten å ha tenkt gjennom hvor de skal og hva som kan skje underveis.

Greit nok, jeg gjorde det samme selv første gang. Så en fin dag, kastet kajakken på taket av bilen, og kjørte til nærmeste innsjø. «Hvor vanskelig kunne det være?» tenkte jeg. Vel, det tok ikke lang tid før jeg innså at jeg ikke hadde peiling på hvor jeg skulle padle, hvor langt det var til forskjellige steder, eller engang hvor dypt vannet var. Da det begynte å blåse opp litt på ettermiddagen, ble jeg plutselig ganske usikker på hvor jeg befant meg i forhold til startpunktet.

Nå planlegger jeg hver tur grundig, og jeg anbefaler sterkt at nybegynnere gjør det samme. Det handler ikke om å ta bort spontaniteten – det handler om trygghet og å få mest mulig ut av turen. Når jeg planlegger en tur, sjekker jeg alltid værmelding minst 24 timer i forveien, og ikke bare for dagen jeg skal padle, men også for dagene før. Har det regnet mye? Da kan vannstanden være høyere enn normalt, og strømmen kan være sterkere.

En annen ting mange glemmer: tide-tabeller hvis du skal padle i sjøen eller store innsjøer med tidevannseffekt. Jeg lærte dette den harde veien da jeg en gang planla en tur langs kysten uten å sjekke tida. Det som skulle være en lett padletur med strømmen, ble plutselig en hard kamp mot den. Ikke spesielt morsomt når du allerede er sliten!

Når det gjelder ruteplanlegging, liker jeg å bruke tommelfingerregelen «kortere enn du tror». Som nybegynner undervurderer man lett hvor krevende padling kan være, spesielt når man ikke har perfekt teknikk ennå. Hvis du tror du kan padle 10 kilometer, start med 5-6. Du kan alltid forlenge turen hvis du føler deg sterk, men det er verre å måtte slite seg tilbake når kreftene svikter.

Utilstrekkelig sikkerhetsutstyr og kunnskaper

Jeg må innrømme at dette er et punkt jeg brenner for, og det er grunnen til at jeg tok sikkerhetskurs innen vannsport for flere år siden. Det var etter en hendelse som kunne ha endt virkelig ille hvis ikke andre hadde vært til stede for å hjelpe.

Jeg var ute på en tur med en kamerat som var relativt ny til kajakk. Vi padlet på en innsjø som jeg kjente godt, og alt virket trygt og forutsigbart. Men så skjedde det som kanskje er enhver kajakk-padlers mareritt: han veltet, og fikk ikke snudd seg riktig i vannet da han prøvde å komme seg opp igjen. Redningsvesten holdt ham flytende, men han fikk panikk og klarte ikke å orientere seg.

Heldigvis hadde jeg lært grunnleggende redningsmanøvre, og vi hadde med oss sikkerhetsutstyr. Men det gjorde meg virkelig oppmerksom på hvor fort ting kan gå galt, selv i tilsynelatende trygge omgivelser. Det er derfor jeg aldri går på vannet uten å ha med meg grunnleggende sikkerhetsutstyr og kunnskaper.

Det viktigste sikkerhetsutstyret for kajakk-padling er selvfølgelig redningsvest – og den må være på før du setter deg i kajakken, ikke liggende løst i bagasjeluka. Jeg ser dessverre fortsatt folk som paddler uten vest eller med vesten sleng over seteryggene. En redningsvest hjelper ikke hvis den ikke er på deg når uhellet skjer.

Utover redningsvest bør du alltid ha med deg en fløyte (gjerne festet til redningsvesten), et kart eller GPS i vanntett emballasje, og en reservepadel. Mange nybegynnere synes reservepadel virker overdrevent, men jeg har opplevd flere situasjoner der folk har mistet padlen eller fått den knekket. Uten padel er du i praksis hjelpeløs på vannet.

Like viktig som utstyret er grunnleggende kunnskaper om hva du skal gjøre hvis noe går galt. Hvordan kommer du deg tilbake i kajakken hvis du velter? Hvordan hjelper du andre som har problemer? Hva gjør du hvis du driver av gårde og ikke kommer deg tilbake til land? Dette er ikke hyggelige ting å tenke på, men det kan redde liv – ditt eget eller andres.

For ambisiøse første turer

Åh, dette tar meg tilbake til en ganske pinlig opplevelse fra mine tidlige kajakk-dager. Jeg hadde padlet kanskje tre-fire ganger på en rolig innsjø nær byen, og følte meg ganske så flink. Så så jeg noen bilder på sosiale medier fra en fantastisk vakker kajakk-tur langs kysten – dramatiske fjell, kristallklart vann, det hele. «Det kan ikke være så vanskelig,» tenkte jeg. «Jeg kan jo padle!»

Vel, det viste seg at det var en betydelig forskjell på å padle på en speilblank innsjø og å navigere mellom skjær og holmer med bølger og vind. Allerede etter en time var jeg både sliten og stressa, og turen jeg hadde planlagt som en koselig dagstur ble til en overlevelsesutfordring. Jeg kom meg tilbake til startpunktet, men det tok mye lengre tid enn planlagt, og jeg var fullstendig utslitt.

Det er en felle mange nybegynnere går i – de ser utrolige bilder og videoer av kajakk-eventyr og tenker at det bare er å hoppe rett på det. Men som med alt annet, må man bygge opp ferdighetene gradvis. Det er som å melde seg på maraton etter å ha jogget rundt kvartalet noen ganger – teknisk sett er det samme aktivitet, men kompleksiteten er helt annerledes.

Min anbefaling til nybegynnere er å starte med korte turer i kjent og trygt terreng. Begynn med 1-2 timer på rolig vann, helst en innsjø eller beskyttet havneområde der det ikke er mye båttrafikk eller strøm. Øk gradvis distanse og kompleksitet etter hvert som ferdighetene dine utvikles.

Jeg lager gjerne en progresjon for folk jeg instruerer. Start med turer under 5 kilometer på helt rolig vann. Neste steg kan være lignende distanser, men med litt mer åpent vann eller svak vind. Deretter kan du prøve lengre distanser på kjent vann, før du eventuelt utforsker nye områder. Hele poenget er at du skal ha margin i ferdighetene for det du prøver deg på.

En annen ting jeg alltid anbefaler: ikke gå alene på eventyr de første gangene. Ha med deg noen med mer erfaring, eller bli med grupper der det er en instruktør tilstede. Det er ikke bare tryggere – det er også mye mer lærerikt og sosialt!

Ignorering av værforhold og vindretning

Dette er kanskje den feilen som har lært meg mest om respekt for naturen. Jeg var fortsatt relativt fersk som kajakk-padler da jeg bestemte meg for en spontan tur på en lørdag formiddag. Værmeldingen sa «lettskyet og svak vind,» så jeg tenkte det var perfekt. Det så også helt fint ut når jeg startet turen – nesten vindstille og behagelige forhold.

Men her gjorde jeg en klassisk nybegynner-feil: jeg paddlet rett ut på sjøen med vinden i ryggen, uten å tenke over hva som ville skje når jeg skulle tilbake. Det føltes fantastisk! Kajakken glei av gårde nesten av seg selv, og jeg kom meg raskt langt ut. Etter en times tid bestemte jeg meg for å snu og padle tilbake til startpunktet.

Det var da jeg oppdaget at vinden hadde tiltatt betraktelig, og jeg måtte padle rett mot den for å komme hjem. Det som hadde tatt meg 20 minutter å padle utover, tok nesten to timer å padle tilbake. Jeg var helt utslitt da jeg endelig kom til land, og det var en øyeåpnende opplevelse av hvor mye værforholdene påvirker en kajakk-tur.

Siden den gangen har jeg blitt mye flinkere til å planlegge turene mine ut fra vind og værforhold. En tommelfingerregel jeg alltid følger nå: hvis det er vind, start med å padle mot den. På den måten har du medvind hjem når du begynner å bli sliten. Det høres enkelt ut, men det er utrolig mange som gjør samme feil som jeg gjorde.

Værforhold på vannet kan også endre seg mye raskere enn på land. Jeg har opplevd situasjoner der det har vært helt stille når jeg startet turen, men så har det blåst opp til ganske stiv bris i løpet av kort tid. Derfor sjekker jeg alltid værmeldingen grundig, og ikke bare for dagen jeg skal padle, men også for timene før og etter.

En annen ting mange nybegynnere undervurderer: hvordan vind påvirker kajakken. En kajakk har relativt stor vindflate, spesielt når du sitter høyt oppe. Selv moderat vind kan gjøre det utfordrende å holde kursen, og sterk vind kan gjøre det nesten umulig å padle i den retningen du vil. Lær deg hvordan kajakken din oppfører seg i vind, helst på trygge områder nær land.

Feil bekledning og mangel på vanntett oppbevaring

Herregud, dette punktet minner meg om så mange våte og kalde opplevelser fra mine første år med kajakk! Jeg husker spesielt én tur tidlig på våren da jeg hadde sett at det skulle være 18 grader og sol. «Perfekt kajakk-vær!» tenkte jeg, og kledde meg i shorts og t-skjorte, akkurat som om jeg skulle til stranda.

Det jeg ikke hadde tenkt på var at vanntemperaturen fortsatt var rundt 8-10 grader, og at man blir ganske våt når man paddler kajakk – selv om man ikke velter. Allerede etter en halvtime var jeg våt og kald, og da en liten regnskur kom på, ble hele turen til en utholdenhetsprøve. Jeg frøs så jeg rista, og måtte avbryte turen mye tidligere enn planlagt.

Bekledning til kajakk er en vitenskap for seg, og det tok meg en stund å lære seg reglene. Det viktigste prinsippet er å kle seg etter vanntemperaturen, ikke lufttemperaturen. Hvis vannet er kaldt, må du være forberedt på å havne i det, selv om du ikke planlegger å velte. Kald sjokk kan være livstruende, så dette er ikke bare snakk om komfort.

Om sommeren når vannet er varmt, kan du slippe unna med vanlig badeklær eller lignende. Men på våren, høsten og på dypere vann som holder seg kaldt lenge, trenger du neoprene, tørdrakt, eller i det minste syntetiske materialer som isolerer selv når de er våte. Bomull er dødelig på vannet – når bomull blir våt, mister den all isolasjonsevne og suger varmen ut av kroppen din.

En annen ting jeg lærte den harde veien: vannoppbevaring. Første gang jeg tok med meg mobiltelefon, lommebokBok og bilnøkler på kajakk-tur, hadde jeg bare puttet dem i en vanlig plastpose og lagt dem i bagasjeluken. Selvfølgelig ble alt gjennomvått av sprøytvann og kondens. Siden da har jeg investert i skikkelige vanntette poser og bokser.

Det er også verdt å tenke over at selv om det ikke regner når du starter, kan værforholdene endre seg. Å ha med seg et ekstra lag eller regnjakke i en vanntett pose kan redde en tur som ellers ville blitt avbrutt. Jeg har lært meg å alltid pakke som om det kan bli kaldere og våtere enn ventet.

Dårlig forståelse av strømforhold og vannstand

Dette er et punkt som virkelig åpnet øynene mine for hvor komplekst vannet kan være. Jeg hadde paddlet på forskjellige innsjøer i flere måneder og følte meg ganske komfortabel med kajakk. Så bestemte jeg meg for å prøve en elv for første gang – det så så fredelig ut på kartet, og jeg hadde hørt at det var en fin tur for nybegynnere.

Det første jeg la merke til var at vannet beveget seg – selvfølgelig gjorde det det, det var jo en elv! Men jeg hadde ikke helt forstått hva det betydde praktisk. Plutselig var ikke kajakken bare der jeg pekte den; strømmen påvirket hele tiden retningen og hastigheten. Det føltes som å lære å padle på nytt igjen.

Situasjonen ble enda mer komplisert da jeg kom til et område med grunner og steiner. Strømmen ble uforutsigbar, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg grunnstøtt og satt fast. Det tok en god stund å manøvrere meg løs, og jeg innså hvor lite jeg egentlig forstod om hvordan vann oppfører seg i forskjellige situasjoner.

Siden da har jeg brukt mye tid på å lære meg om strømforhold. På elver er det ikke bare hovedstrømmen du må forholde deg til – det er også tilbakestrøm, hvirvler og stille områder bak steiner og headland. Å lese vannet blir en ferdighet i seg selv. Du lærer å se hvor vannet er dypt og grunt basert på farge og overflatemønster, og hvor strømmen er sterkest og svakest.

Vannstand er en annen viktig faktor som mange nybegynnere overser. En elv kan se helt annerledes ut avhengig av hvor mye vann som renner i den. Etter kraftig regn eller snøsmelting kan en ellers rolig elv bli til et rasende monster. På den andre siden kan en elv i tørrperioder ha så lav vannstand at det blir umulig å padle uten å konstant grunnstøte.

Min anbefaling er å starte med stillestående vann inntil du føler deg trygg på grunnleggende kajakk-ferdigheter. Når du skal prøve deg på elver eller områder med strøm, start med kjente steder der andre har paddlet før, og gjerne i følge med noen som kjenner vannet godt. Strømforhold er ikke noe man lærer av videoer – det må oppleves og praktiseres.

Manglende forståelse av rettigheter og regler på vannet

Her er en ting jeg måtte lære meg etter å ha gjort noen ganske flue øyeblikk. Som mange andre nordmenn tok jeg for gitt at allemansretten gjaldt overalt, også på vannet. Så jeg paddlet bare inn i badeområder, private brygger og beskyttede områder uten å tenke over at det kunne være problematisk.

Først forstod jeg ikke helt hvorfor noen ble irriterte når jeg paddlet inn til brygga deres for å ta en pause. Eller hvorfor båtførere gir deg sure blikk når du paddler i farvann med mye båttrafikk. Det var først da jeg begynte å lese meg opp på regler og etikette for ferdsel på vannet, at jeg skjønte hvor mange uskrevne (og skrevne) regler det faktisk er.

For eksempel har kajakker ikke ubetinget rett til å legge til hvor som helst. Private brygger og eiendommer er nettopp det – private. Selv om du har lov til å ferdes på vannet, betyr ikke det at du kan gå i land hvor du vil. Det er faktisk ganske strenge regler for hvor du kan legge til og hvor lenge du kan oppholde deg.

Når det gjelder båttrafikk, er kajakker praktisk talt nederst i næringskjeden. Vi er små, lave og vanskelige å oppdage for større båter. Det betyr at vi har et særlig ansvar for å holde oss unna farleder og områder med mye trafikk. Jeg lærte meg tidlig å alltid holde meg til høyre side av farleder, akkurat som på veien, og å være ekstra oppmerksom på større båter som kan ha problemer med å se meg.

Et annet viktig punkt er ferdsel i naturreservater og verneområder. Mange av de fineste kajakk-områdene i Norge er vernet av gode grunner, og det kan være strenge regler for når og hvor du kan ferdes. Noen områder er stengt under hekkeperioder, andre krever særskilte tillatelser. Det er din plikt som padler å sette deg inn i gjeldende regler før du drar ut.

Jeg anbefaler alltid folk å sjekke med lokale kajakk-klubber eller på kommunens nettsider før de paddler i nye områder. Ofte fins det oppslag om lokale forhold, regler og anbefalinger som kan spare deg for mye bry og misforståelser.

For lite fokus på grunnleggende redningsferdigheter

Dette er et tema som ligger meg på hjertet, ikke minst fordi jeg selv opplevde hvor viktig det kan være å beherske grunnleggende redningsferdigheter på vannet. Det var under en tur med kajakk-klubben da en av deltakerne veltet i ganske kaldt vann og fikk problemer med å komme seg opp igjen på egenhånd.

Situasjonen kunne ha utviklet seg alvorlig hvis ikke flere av oss hadde lært grunnleggende redningsmanøvre gjennom våre sikkerhetskurs. Vi klarte å få personen trygt tilbake i kajakken og til land uten at det ble noen dramatisk situasjon, men det var en påminnelse om hvor fort ting kan gå galt på vannet.

Mange nybegynnere fokuserer så mye på å lære seg å padle at de glemmer å øve på hva som skjer hvis de havner i vannet. Det er forståelig – det er mye morsommere å lære seg padleteknikk og bli flink til å manøvrere kajakken. Men realiteten er at de fleste kommer til å velte før eller senere, og da er det viktig å vite hva man skal gjøre.

Den mest grunnleggende ferdigheten er å komme seg ut av kajakken hvis du velter og ikke får rullet deg opp igjen. Det høres enkelt ut, men når du henger på hodet under vann med kajakken rundt deg, kan det være overraskende forvirrende. Øv deg på dette i trygt, grunt vann med noen som kan hjelpe deg hvis det trengs.

Neste steg er å lære seg å komme tilbake i kajakken fra vannet. Det er flere teknikker for dette, og hvilken som fungerer best avhenger av din fysikk, kajakk-type og forholdene. T-redning (der en annen padler hjelper deg) er ofte enklest, men det krever at du ikke er alene på vannet. Selvredning er vanskeligere, men desto viktigere å beherske hvis du paddler alene.

En ting jeg alltid understreker når jeg underviser: disse ferdighetene må øves regelmessig. Det holder ikke å lære dem en gang og så glemme dem. Muskelminnet forsvinner, og det som føltes enkelt i varmt, rolig vann kan bli umulig i kalde, stressende forhold hvis du ikke har øvd nylig.

Undervurdering av fysiske krav og kondisjonsbehov

Åh, denne feilen kjenner jeg altfor godt! Jeg husker da jeg planla min første «ordentlige» kajakk-tur – en heldagstur på omtrent 20 kilometer. På papiret så det ikke så verst ut. Jeg hadde paddlet kortere distanser flere ganger, og jeg var i ganske god form fra løping og sykling. «Hvor tungt kunne det være?» tenkte jeg.

Vel, svaret var: ganske tungt! Allerede etter en times padling merket jeg at jeg brukte muskler jeg ikke var vant til å bruke intensivt over lang tid. Skuldrene og armene begynte å bli sånne, og den dårlige padleteknikken min (som jeg ikke visste var dårlig på det tidspunktet) gjorde at jeg sløste bort mye krefter.

Etter tre timer var jeg ganske sliten, men fortsatt med god margin. Men så kom den delen av turen der jeg måtte padle mot vind og bølger for å komme tilbake til startpunktet. Det var da jeg virkelig forstod hva fysisk utfordring på vannet betyr. Plutselig føltes kajakken som den veide tonnevis, og hver padletak krevde full konsentrasjon og kraft.

Det jeg lærte den dagen var at kajakk-padling krever en spesiell type kondisjon og styrke. Det er ikke nok å være i god form generelt – du trenger spesifikk styrke i kjernen, skuldrene og ryggen, samt utholdenhet som er bygget opp gradvis gjennom padling. Det er litt som forskjellen mellom å være god til å løpe og god til å svømme – begge krever kondisjon, men på forskjellige måter.

Siden den opplevelsen har jeg blitt mye mer realistisk når det gjelder å planlegge turer i forhold til egen form og erfaring. Jeg anbefaler alltid nybegynnere å starte med korte turer – maksimalt 1-2 timer – og bygge opp gradvis. Det er mye bedre å komme hjem etter en kort tur og føle at du hadde energi igjen, enn å slite deg gjennom en lang tur og ende opp fullstendig utslitt.

En annen viktig ting er å lære seg hvordan kroppen reagerer på langvarig padling. Noen får vondt i ryggen, andre i skuldrene eller håndleddene. Ved å starte med kortere turer kan du identifisere eventuelle problemområder og jobbe med teknikk eller styrketrening for å forbedre dem.

FAQ – Vanlige spørsmål om kajakk for nybegynnere

Hvor farlig er kajakk-padling egentlig for nybegynnere?

Kajakk-padling er generelt en trygg aktivitet hvis du følger grunnleggende sikkerhetsregler og bruker sunn fornuft. De fleste ulykker skjer fordi folk overvurderer ferdighetene sine eller undervurderer forholdene. Bruk alltid redningsvest, start med enkle forhold, og bygg opp ferdighetene gradvis. Personlig synes jeg kajakk er en av de tryggeste måtene å oppleve naturen på – du har full kontroll over farten din, og du kan stoppe eller snu når som helst. Men som med alle aktiviteter på vannet, krever det respekt og forberedelse.

Hvor mye koster det å komme i gang med kajakk?

Kostnaden varierer enormt avhengig av hvor seriøs du vil være fra start. Du kan leie utstyr de første gangene for å finne ut om kajakk er noe for deg – det koster gjerne 300-500 kroner for en dagsleie. Hvis du vil kjøpe eget utstyr, kan du finne brukte nybegynner-kajakker fra omkring 8-15 000 kroner, mens nye koster 15-30 000 kroner. Legg til padel (1500-3000 kr), redningsvest (800-2000 kr) og annet utstyr, så må du regne med totalt 15-40 000 kroner for komplett utstyr. Mange starter med å kjøpe brukt og oppgraderer etter hvert som interessen øker.

Kan man lære seg kajakk på egenhånd, eller må man ta kurs?

Du kan definitivt lære deg grunnleggende kajakk-padling på egenhånd, men jeg anbefaler sterkt å ta et beginners-kurs eller få instruksjon fra erfarne paddlere. De fleste utvikler dårlige vaner hvis de lærer seg padling helt alene, og disse kan være vanskelige å rette opp senere. Et weekendkurs koster gjerne 2000-4000 kroner, men det sparer deg for måneder med frustrerende læring og potensielt farlige situasjoner. Du lærer ikke bare teknikk, men også sikkerhet, redningsmanøvre og hvordan lese vann og værforhold. Investeringen er verdt hver krone!

Hvilken årstid er best for nybegynnere å starte med kajakk?

Sommer er definitivt den beste årstiden for nybegynnere. Vannet er varmest (mindre farlig hvis du havner i det), dagene er lange, og været er mest stabilt. Juni til august er ideelt i Norge. På sensommeren er vannet på sitt varmeste, og du har fortsatt fine, lange dager. Våren kan være utfordrende på grunn av kaldt vann og ustabilt vær, mens høsten byr på lignende utfordringer. Vinteren anbefaler jeg ikke for nybegynnere – det krever spesialutstyr og avanserte ferdigheter. Start på sommeren, få ordentlig med erfaring, og så kan du gradvis utvide sesongen etter hvert som ferdighetene øker.

Hvordan velger jeg riktig størrelse på kajakk?

Størrelsen på kajakk avhenger av din kroppstype, erfaring og hva du skal bruke den til. Som nybegynner bør du prioritere stabilitet over hastighet, så gå for en bredere kajakk (70+ cm) i starten. Lengden påvirker hvor raskt kajakken er, men også hvor vanskelig den er å manøvrere – 3-4,5 meter er passe for de fleste nybegynnere. Vekt er også viktig; kajakken skal være lett nok til at du kan håndtere den alene på land. Mange butikker tilbyr prøvepadling, og det anbefaler jeg sterkt. En kajakk kan se perfekt ut på papiret, men føles helt feil på vannet. Ta deg tid til å teste flere alternativer før du bestemmer deg.

Hva gjør jeg hvis jeg velter og ikke får rullet meg opp?

Det viktigste er å ikke få panikk! Slipp først padlen (den flyter), og fokuser på å komme deg ut av kajakken. De fleste kajakker har store cockpits som er lette å komme ut av. Når du er ute av kajakken, hold deg fast i den – den flyter og gir deg noe å hvile deg mot. Hvis du er sammen med andre, gi et signal (vink eller rop) om at du trenger hjelp. Hvis du er alene, prøv å komme deg tilbake i kajakken ved å plassere deg ved siden av cockpitet og bruke armene til å dra deg opp. Det krever øvelse, så tren på dette i grunt, varmt vann først. Viktigst av alt: bruk alltid redningsvest, så flyter du selv om du blir sliten eller skada.

Kan jeg padle kajakk hvis jeg ikke kan svømme så godt?

Jeg vil ikke direkte fraråde det, men jeg anbefaler sterkt at du forbedrer svømmefera dighetene dine før du begynner med kajakk. Selv med redningsvest kan situasjoner oppstå der grunnleggende svømmeferdigheter er viktige. Du trenger ikke være en utmerket svømmer, men du bør føle deg komfortabel i vannet og kunne holde deg flytende i flere minutter. Kanskje ta noen svømmetimer før du starter med kajakk? Mange svømmehaller tilbyr kurs for voksne som ikke er så gode svømmere. Alternativt kan du starte med kajakk-padling på veldig grunt vann der du kan stå hvis noe skjer, men det begrenser hvor du kan padle ganske mye.

Hvor viktig er merkeskjoldet på kajakken?

For nybegynnere er merkeskjoldet mindre viktig enn du kanskje tror. De fleste etablerte kajakk-produsentene lager solide båter som fungerer fint for nybegynnere. Viktigere er å velge riktig type kajakk for ditt bruk og din kroppsstørrelse. Noen av de beste kają jakene jeg har paddlet har vært fra mindre merkeskjold eller lokale produsenter. Fokuser på kvalitet, stabilitet og komfort fremfor prestigemerkeskjold. En bil kan være dyrt og ha kjent merkeskjold, men være helt feil for deg som fører. Samme prinsipp gjelder for kajakker. Prøvepadel flere alternativer og velg den som føles best for deg, uavhengig av merkeskjoldet.

Oppsummering og veien videre

Så, der har vi gått gjennom de vanligste feilene nybegynnere gjør i kajakk. Jeg håper denne gjennomgangen kan spare deg for noen av de erfaringene jeg måtte lære den harde veien! Det viktigste å huske er at alle gjør feil når de lærer noe nytt – jeg gjorde i hvert fall nesten alle feilene jeg har beskrevet her.

Poenget er ikke å bli perfekt fra dag én, men å være bevisst på fallgruvene så du kan unngå de mest frustrerende og potensielt farlige situasjonene. Kajakk-padling er en fantastisk hobby som kan gi deg livslange opplevelser og minner. Det å kunne gli lydløst gjennom speilblank vann mens sola står opp, eller oppdage skjulte bukter som bare er tilgjengelige fra vannet – det er opplevelser som holder meg hooked på denne aktiviteten år etter år.

Min aller viktigste anbefaling er å starte trygt og bygge ferdighetene gradvis. Ta gjerne et beginners-kurs hvis du har mulighet til det. Lei utstyr de første gangene for å finne ut hva som fungerer for deg. Padle med mer erfarne folk når du har sjanse til det – de kan gi deg tips og råd som er gull verdt.

Og ikke minst: husk å nyte prosessen! Det er så lett å bli fokusert på å «gjøre alt riktig» at man glemmer å kose seg på vannet. Selv med uperfekt teknikk og noen småfeil er kajakk-padling en fantastisk måte å oppleve naturen på. De beste turene mine har ikke vært de der alt gikk perfekt, men de der jeg lærte noe nytt eller opplevde noe uventet.

Hvis du har kommet så langt i artikkelen, er du tydeligvis seriøs med å lære deg kajakk på riktig måte. Det er en fantastisk start! Ta med deg rådene herfra, men ikke la frykten for å gjøre feil stoppe deg fra å komme deg ut på vannet. Som med alt annet lærer man best gjennom å gjøre – bare husk å gjøre det trygt.