Hvordan intervjue en kjendis – min guide til å få de beste svarene

Hvordan intervjue en kjendis – min guide til å få de beste svarene

Jeg husker første gang jeg skulle intervjue en kjendis. Det var faktisk en norsk skuespiller som hadde fått en større rolle i en Hollywood-film, og jeg satt der med mine sokkevåte håndflater og en liste med spørsmål som føltes helt feil. «Hvordan føles det å være berømt?» stod øverst på lista mi. Oi. Heldigvis lærte jeg raskt at å intervjue kjendiser handler om mye mer enn bare å stille de opplagte spørsmålene som alle andre stiller.

Etter å ha jobbet som skribent og tekstforfatter i over ti år, har jeg hatt gleden av å intervjue alt fra lokale artister til internasjonale stjerner. Og tro meg – jeg har gjort alle feilene det er mulig å gjøre. Men jeg har også lært noen grep som virkelig fungerer når du vil få interessante svar fra folk som får stilt tusen spørsmål hver dag. La meg dele disse triksene med deg, så slipper du å gjøre de samme tabbesene som jeg gjorde.

I denne artikkelen får du min komplette guide til hvordan intervjue en kjendis på en måte som gir deg unikt og interessant innhold. Jeg kommer til å dele konkrete strategier, teknikker og tips basert på egne erfaringer – både suksessene og de litt pinlige øyeblikkene. For det finnes faktisk noen knep som fungerer gang på gang for å få frem den ekte personen bak den polerte fasaden.

Forberedelse – nøkkelen til et vellykket kjendisintervju

Altså, jeg kan ikke understreke nok hvor viktig forberedelsen er. Den gangen jeg bommet totalt på det første intervjuet, hadde jeg bare googlet personen fem minutter før samtalen. Ikke gjør det samme! En kjendis merker med en gang om du faktisk har gjort leksene dine, og det påvirker hele dynamikken i samtalen.

Start med å dykke dypt inn i personens bakgrunn minst en uke før intervjuet. Les alt som finnes – ikke bare Wikipedia-siden, men gamle intervjuer, anmeldelser av arbeidet deres, og gjerne også hva andre sier om dem på sosiale medier. Jeg pleier å lage en egen mappe på datamaskinen for hver person jeg skal intervjue, der jeg samler artikler, videoer og notater. Det høres kanskje litt nerdete ut, men det funker!

En ting som virkelig har hjulpet meg opp gjennom årene, er å finne ut hva personen ikke har snakket så mye om tidligere. Alle vet at en skuespiller har medvirket i den nye storfilmen, men kanskje har hun også drevet med keramikk som hobby i femten år? Eller han startet et veldedighetssprosjekt i Afrika som knapt noen kjenner til? Dette er gull, fordi da kan du stille spørsmål som faktisk overrasker dem.

Jeg lærte også en viktig lekse da jeg intervjuet en kjent musiker i 2019. Han hadde akkurat sluppet et album, og jeg hadde selvfølgelig lyttet gjennom det flere ganger. Men det som virkelig gjorde utslaget, var at jeg hadde oppdaget at han hadde samplet en ukjent norsk folkelåt i en av sporene. Da jeg spurte om det, lyste øynene hans opp på en måte jeg sjelden har sett. Vi endte opp med å snakke i over en time om hans forhold til norsk folkemusikk – noe som aldri hadde kommet opp i et vanlig promo-intervju.

Teknisk forberedelse som ofte glemmes

Her er noe de fleste glemmer: den tekniske biten. Jeg har opplevd at opptaksutstyret krasjet midt i et intervju med en amerikansk skuespiller som bare var i Norge i én dag. Heldigvis hadde jeg backup både på telefonen og på en ekstra opptaker, men det ble noen intense minutter der! Nå sjekker jeg alltid utstyret dagen før, har dobbel backup, og tester alt minst ti minutter før samtalen starter.

Hvis det er et videokanalt intervju, som har blitt vanligere etter pandemien, så test alt på forhånd. Internettforbindelse, lyd, lys – alt. Jeg hadde en gang et Teams-møte med en Hollywood-stjerne der lydkvaliteten var så dårlig at vi måtte avbryte etter fem minutter. Ikke særlig profesjonelt, altså. Kjendiser har travle schedules, så du får sjelden en ny sjanse.

Strategier for å få kjendiser til å åpne seg

Det mest fascinerende med å intervjue kjendiser er å se hvor raskt stemningen i rommet kan endre seg. Jeg har opplevd alt fra iskalde blikk som smelter opp til genuine samtaler som varer mye lenger enn planlagt. Nøkkelen ligger i å skape trygghet og vise at du faktisk bryr deg om dem som personer, ikke bare som merkevarer.

En teknikk som har fungert gang på gang for meg, er å starte med noe uventet positivt. Ikke bare «gratulerer med den nye filmen», men kanskje noe som «jeg så at du takket din gamle dramalærer i takketalen på Golden Globe – det var så fint å se hvordan du husker de som hjalp deg på veien.» Denne typen spørsmål viser at du har merket deg detaljene som betyr noe for dem personlig.

Jeg husker spesielt godt et intervju med en norsk artist som var kjent for å være litt vanskelig med media. Han kom inn i rommet med armene i kors og en mine som sa «la oss få dette unnagjort raskt.» Men da jeg spurte ham om en liten instagram-post han hadde delt om sin gamle gitarlærer, endret hele kroppsspråket hans seg. Plutselig lente han seg frem, smilte, og vi hadde en fantastisk samtale om musikk og læring som varte i halvannen time.

Kroppsspråk og nonverbal kommunikasjon

Dette er noe jeg ikke tenkte så mye over de første årene, men kroppsspråket ditt sier utrolig mye. Kjendiser er vant til å lese folk – de må være det for å overleve i bransjen. Så hvis du sitter der og ser ut som du vil være et annet sted, merker de det med en gang.

Jeg har lært å sette meg litt skrått fremfor personen i stedet for rett imot, fordi det føles mindre konfronterende. Og så lean inn når de sier noe interessant – virkelig vise at du hører etter. En gang intervjuet jeg en kjent komiker som sa midt i samtalen: «Du er faktisk den første journalisten som har sett på meg når jeg snakker i dag.» Det sa alt om hvor viktig det er å være tilstede i øyeblikket.

Spørsmålsteknikker som fungerer på høyt nivå

Etter ti år med intervjuer har jeg utviklet noen spørsmålsteknikker som konsekvent gir bedre svar enn de vanlige åpne spørsmålene. Den største feilen folk gjør er å stille spørsmål som kjendisen har hørt hundre ganger før. «Hva inspirerer deg?» «Hvordan var det å jobbe med [kjent regissør]?» Dette er spørsmål som trigger autopilot-svar.

I stedet har jeg begynt å bruke det jeg kaller «scenarie-spørsmål.» For eksempel, i stedet for å spørre «Hva var det verste øyeblikket i karrieren din?», kan du si: «Hvis du kunne reise tilbake og gi deg selv fra for ti år siden ett råd, hva ville det vært?» Dette får dem til å tenke på en helt annen måte, og svarene blir mye mer personlige og interessante.

En annen teknikk som funker bra er å bygge videre på noe de allerede har sagt i tidligere intervjuer, men vinkle det annerledes. Jeg gjorde dette med en kjent forfatter som ofte hadde snakket om sin skriveprosess. I stedet for å spørre om den direkte, sa jeg: «Jeg så at du en gang beskrev skriving som ‘å grave i ditt eget indre.’ Hva er det verste du har gravd opp?» Plutselig fikk jeg en helt annen historie enn alle de standardsvarene om inspirasjon og rutiner.

Oppfølgingsspørsmål – der magien skjer

Her er kanskje det viktigste trikset jeg har lært: de beste svarene kommer sjelden på det første spørsmålet. Det er oppfølgingsspørsmålene som avslører de virkelig interessante tingene. Når noen sier noe som høres litt vagt eller diplomatisk ut, ikke bare nikk og gå videre. Dyk dypere!

La oss si at en skuespiller sier: «Det var en interessant prosess å jobbe med den karakteren.» Det er et klassisk diplomatisk svar. Da kan du spørre: «Interessant på hvilken måte? Var det noe du oppdaget om deg selv underveis?» Eller enda bedre: «Kan du gi meg et konkret øyeblikk fra innspillingen der du følte at du virkelig skjønte karakteren?»

Jeg intervjuet en gang en norsk musiker som sa at «albumet kom veldig naturlig.» Enkelt svar, ikke særlig spennende. Men da jeg spurte: «Naturlig kan bety mange ting – var det naturlig fordi du var i flow, eller fordi du hadde jobbet med materialet lenge?» fikk jeg en femten minutter lang historie om hvordan hun hadde skrevet sangene under en vanskelig skilsmisse, og hvordan musikken hadde hjulpet henne å bearbeide følelsene.

Type spørsmålVanlig tilnærmingBedre tilnærmingHvorfor det fungerer
Om inspirasjon«Hva inspirerer deg?»«Kan du ta meg med inn i et øyeblikk der du følte deg virkelig inspirert?»Ber om konkrete detaljer i stedet for generelle svar
Om prosess«Hvordan jobber du?»«Hvis jeg fulgte deg en hel dag, hva ville overrasket meg mest?»Leter etter det uventede og personlige
Om karriere«Hva er dine planer fremover?»«Hvis du visste at du bare hadde ett prosjekt igjen, hva ville det vært?»Tvinger frem prioriteringer og verdier
Om utfordringer«Hva er vanskeligst ved jobben din?»«Kan du fortelle om en gang du nesten ga opp?»Ber om sårbarhet og ekte følelser

Hvordan håndtere vanskelige situasjoner under intervjuet

Det kommer til å skje. Du vil møte kjendiser som er på dårlig humør, som har hatt en lang dag, eller som bare ikke har lyst til å være der. Jeg har opplevd alt fra folk som kom tjue minutter for sent uten å unnskylde, til en artist som satt med solbriller på innendørs og ga enstavelsessvar i ti minutter før han gikk.

Tricket er å ikke ta det personlig og heller prøve å finne ut hva som kan få dem til å engasjere seg. En gang intervjuet jeg en skuespillerinne som tydelig ikke ville være der. Hun så på klokka hvert minutt og ga kortfattede svar på alt. Da spurte jeg om hun hadde lyst på kaffe, og mens vi ventet på at noen skulle hente det, spurte jeg henne om hun hadde sett en bestemt norsk film jeg visste hun likte. Plutselig ble hun helt annerledes – engasjert og pratsam. Resten av intervjuet gikk strålende.

Noen ganger må du bare akseptere at det ikke blir et godt intervju. Det skjer, og det er ikke alltid din feil. Jeg hadde en gang et intervju som varte i nøyaktig åtte minutter (ja, jeg telte) fordi personen bare ikke var interessert i å snakke. Men jeg lærte noe viktig av det: heller enn å presse på og skape en ubehagelig situasjon, sa jeg bare «jeg ser at du har mye på gang i dag, takk for tiden du gav meg.» Personen ble faktisk overrasket over at jeg ikke presset på, og ringte meg faktisk tilbake dagen etter for å unnskylde og tilby et nytt intervju.

Når kjendiser går utenfor comfort zone

Et av de mest utfordrende øyeblikkene i karrieren min var da jeg intervjuet en artist som plutselig begynte å gråte under samtalen. Vi snakket om musikken hans, og han fortalte om en sang som var inspirert av farens død. Jeg visste ikke om jeg skulle stoppe opptaket, gi ham papir til å tørke tårene, eller bare sitte stille og la ham snakke.

Jeg valgte å sitte stille og bare nikke støttende. Etter noen minutter sa han: «Unnskyld, jeg ble litt emosjonell der.» Og da sa jeg noe som jeg aldri hadde planlagt: «Det trenger du ikke å unnskylde for. Det viser bare hvor mye musikken betyr for deg.» Resten av intervjuet ble så ærlig og kraftfullt at det ble en av de beste artiklene jeg noensinne har skrevet. Men jeg lærte også at slike øyeblikk krever følsomhet og respekt.

Teknikker for å bygge tillit og rapport raskt

Kjendiser møter hundrevis av journalister og intervjuere hvert år. De fleste av oss smelter sammen til en grå masse av mikrofoner og blitzlys. Så hvordan skiller du deg ut og får dem til å stole på deg på de første minuttene? Det handler ikke om å være den morsomste eller mest karismatiske personen i rommet, men om å vise genuin interesse og respekt.

En av mine mest vellykkede strategier er det jeg kaller «forsiktig sårbarhet.» Dette betyr å dele noe lite og personlig om meg selv som relaterer til det de holder på med. Ikke noe stort eller dramatisk – bare noe ekte. For eksempel, da jeg intervjuet en forfatter som hadde skrevet om tap, nevnte jeg kort at jeg også hadde mistet noen jeg var glad i, og hvordan boka hans hadde truffet meg. Ikke for å gjøre oppmerksomheten mot meg, men for å vise at jeg forstod temaet på et personlig plan.

Jeg husker et intervju med en komiker der jeg gjorde noe helt spontant. Han gjorde en spøk som fikk meg til å le ekte og høyt – ikke det høflige latteret man ofte hører i slike situasjoner, men den der spontane latteren som bare kommer. Han stoppet midt i setningen og sa: «Det var et ekte latter, ikke sant?» Og da svarte jeg: «Ja, du fikk meg virkelig der.» Fra det øyeblikket var hele stemningen annerledes. Vi hadde fått et lite øyeblikk av ekte menneskelig kontakt.

Kraften i å være forberedt på deres interesser

Her er noe som har gitt meg utrolig gode resultater: å finne ut hva kjendisen er genuint opptatt av utenom karrieren, og så faktisk sette seg inn i det. Ikke bare overfladisk googling, men skikkelig research. Jeg intervjuet en gang en kjent norsk artist som jeg visste var interessert i gamle biler. Jeg brukte en hel kveld på å lese om vintage BMW-er (hans favorittmerke), og da jeg spurte om hans 1974 BMW 2002, ble han så ivrig at vi snakket om det i tjue minutter før vi i det hele tatt kom inn på musikken hans.

Dette funker fordi det viser at du ser dem som hele personer, ikke bare som representanter for deres siste prosjekt. En skuespillerinne jeg intervjuet hadde lagt ut bilder av hagen sin på Instagram. Jeg hadde faktisk samme type roser som hun, så da jeg spurte om hvordan hun fikk dem til å blomstre så fint, ble hun helt overrasket og glad. Vi endte opp med å snakke om hagearbeid og hvordan det hjalp henne å koble av fra filmsettet. Det ble en helt annen samtale enn hun var vant til, og hun sa til slutt at det var det beste intervjuet hun hadde hatt på lenge.

Men pass på at du ikke blir for ivrig eller stalker-aktig. Det skal være naturlig og relevant for samtalen. Hvis noen liker å fiske, og du vet ingenting om fiske, ikke lat som du gjør det. Spør heller: «Jeg ser at du er veldig glad i fiske – kan du hjelpe meg å forstå hva det er med det som fanger deg så mye?» Ærlighet og nysgjerrighet slår falsk kunnskap hver gang.

Hvordan stille de riktige oppfølgingsspørsmålene

Dette er kanskje det viktigste ferdigheten jeg har lært som intervjuer, og den som skiller amatører fra proffisielle. De fleste folk kan stille et grunnleggende spørsmål, men kunsten ligger i å høre hva personen faktisk sier – og ikke sier – og så følge opp på en måte som åpner for dypere svar.

Jeg lærte dette på den harde måten under et intervju med en kjent regissør. Han sa noe om at «filmen var utfordrende å lage på grunn av budsjettet.» Jeg nikket bare og gikk videre til neste spørsmål på lista mi. Først senere, da jeg hørte gjennom opptaket, skjønte jeg at jeg hadde gått glipp av en gullgruve. Hva slags utfordringer? Hvordan påvirket det kreativiteten? Hvilke kompromisser måtte han gjøre? Alle disse spørsmålene som kunne ha gitt fantastiske svar, men jeg var for opptatt av å komme gjennom spørsmålslista mi.

Nå lytter jeg etter nøkkelord som kan åpne for dypere utforskning. Ord som «interessant,» «utfordrende,» «annerledes,» «vanskelig,» «overraskende» – dette er ofte gateways til de virkelig gode historiene. Når noen sier at noe var «interessant,» spør: «Interessant på hvilken måte?» Når de sier «utfordrende,» spør: «Hva gjorde det så utfordrende?»

Teknikken med å speile følelser

En av de kraftigste teknikkene jeg har oppdaget er å speile følelsene som kjendisen uttrykker. Hvis de snakker om noe med entusiasme, la din stemme reflektere det. Hvis de blir litt melankols ke når de snakker om noe, tilpass energien din tilsvarende. Dette skjer ofte naturlig i gode samtaler mellom venner, men i intervjusituasjoner kan vi bli så fokuserte på neste spørsmål at vi glemmer å være emosjonelt tilstede.

Jeg intervjuet en gang en artist som fortalte om hvordan hun hadde skrevet en sang rett etter at bestefaren hennes døde. Tonen hennes ble mykere og mer ettertenksom da hun snakket om det. I stedet for å hoppe til neste spørsmål på lista, matchet jeg energien hennes og spurte rolig: «Hvordan var det å gå inn i studio så kort tid etter?» Med den roligere, mer respektfulle tonen fikk jeg en utrolig vakker historie om hvordan musikk hjalp henne å sørge.

  • Lytt etter følelsesladde ord som «elsker,» «hater,» «frustrerende,» «fantastisk»
  • Merk deg forandringer i tempo når de snakker – det kan indikere viktige øyeblikk
  • Vær oppmerksom på når de lener seg frem eller trekker seg tilbake fysisk
  • Legg merke til når stemmen deres endrer seg – blir høyere ved entusiasme, lavere ved alvorlige tema
  • Observer håndgestikuleringer – de blir ofte mer intense når folk er engasjerte

Strategier for å håndtere PR-team og restriksjoner

Å intervjue kjendiser handler ikke bare om å snakke med personen selv – du må også navigere gjennom et helt apparat av PR-folk, agenter og management. Dette er noe som kan være ganske frustrerende, spesielt når du merker at kjendisen faktisk har lyst til å snakke om noe som ikke er på den «godkjente» listen av tema.

Jeg hadde en opplevelse med en Hollywood-skuespiller der PR-personen satt rett ved siden av oss under hele intervjuet. Hver gang vi begynte å komme inn på noe som ble litt mer personlig, clearing hun seg eller avbrøt. Det var som å prøve å ha en ekte samtale med noen mens læreren hører på hver eneste ord. Skuespilleren så genuint frustrert ut, og jeg følte meg som om jeg ikke kunne gjøre jobben min ordentlig.

Gjennom årene har jeg lært noen strategier for å håndtere slike situasjoner. Først og fremst: bygg et forhold til PR-teamet også. De er ikke fiendene – de prøver bare å beskytte klienten sin. Hvis du viser at du er profesjonell og respektfull, blir de ofte mer avslappet. Jeg sender alltid spørsmålene på forhånd (selv om jeg aldri holder meg 100% til dem), og jeg forsikrer dem om at jeg ikke er ute etter å lage problemer eller skandaler.

Hvordan jobbe rundt begrensninger

Noen ganger får du en liste med emner du «ikke kan spørre om.» Dette kan være alt fra private forhold til kontroverser i karrieren deres. Tricket er ikke å prøve å lure seg rundt disse begrensningene, men å finne kreative måter å få interessant innhold innenfor de rammene du har fått.

La oss si at du ikke får lov til å spørre om en kontroversielt forhold, men du vil forstå hvordan kjendisen håndterer press og oppmerksomhet. I stedet for å spørre direkte om forholdet, kan du spørre: «Hvordan har du lært å skille mellom den offentlige personen og den private personen?» Eller: «Hva er det beste rådet du har fått om å håndtere offentlig oppmerksomhet?»

Jeg intervjuet en gang en artist som hadde vært gjennom en offentlig skilsmisse, men jeg fikk beskjed om at det var off-limits. I stedet spurte jeg ham om hvordan han skrev musikk når han gikk gjennom vanskelige perioder generelt. Han endte opp med å fortelle en fantastisk historie om kreativitetsprosessen sin under personlige kriser, uten at vi noen gang nevnte skilsmissen direkte. Alle fikk det de ville: han slapp å snakke om private detaljer, PR-teamet var fornøyde, og jeg fikk en virkelig interessant historie om kunst og sårbarhet.

Praktiske tips for selve intervjuøyeblikket

Alt det praktiske som skjer når du faktisk sitter der med kjendisen – dette er hvor alle planene dine blir satt på prøve. Jeg har lært (på den harde måten) at forberedelse er bare halvparten av jobben. Den andre halvparten handler om å kunne tilpasse seg situasjonen i øyeblikket.

For det første: kom alltid minst tjue minutter før avtalt tid. Ikke bare for å være høflig, men fordi det gir deg tid til å sette opp utstyret ordentlig, finne den beste plassen å sitte, og å roe deg ned. Jeg har opplevd å løpe inn døra tre minutter før et intervju, svett og stresset, og det påvirket hele dynamikken negativt. Kjendiser kan kjenne på stresset ditt, og det smitter over på dem også.

Når personen kommer inn i rommet, ikke start med å snakke om intervjuet med en gang. Ta deg tid til small talk – hvordan var reisen hit? Har du vært i Oslo før? Fint vær i dag. Dette høres kanskje banalt ut, men det skaper en mer avslappet stemning. En kjent komiker sa til meg en gang: «Du er den første journalisten i dag som har spurt hvordan jeg har det, i stedet for å bare spørre om showet mitt.»

Kroppsposisjonering og miljø

Dette er detaljer som mange ikke tenker på, men som påvirker hvordan samtalen utvikler seg. Jeg sitter alltid litt skrått i forhold til personen jeg intervjuer, ikke rett overfor. Det føles mindre konfronterende, mer som en samtale mellom to venner. Hvis det er mulig, prøver jeg å finne et sted der vi kan sitte omtrent på samme høyde – unngå situasjoner der en av dere blir «nedsett» eller «opphøyd.»

Lyset er også viktig, spesielt hvis du tar bilder eller video. Men selv om det bare er lyden som skal brukes, påvirker miljøet stemningen. Jeg foretrekker naturlig lys når det er mulig, og jeg prøver å finne et sted som ikke er for formelt eller klinisk. Kaféer kan være bra, men bare hvis de ikke er for støyende. Hotelllobby kan funke, men unngå steder der folk går forbi hele tiden og distraherer.

En gang endte jeg opp med å intervjue en forfatter i baksetet på taxien hennes fordi det var det eneste stedet vi kunne få fred. Det høres uprofesjonelt ut, men faktisk ble det et av de mest intime og ærlige intervjuene jeg har gjort. Hun sa etterpå at hun følte seg mer avslappet der enn i alle de formelle kontor-settingene hun vanligvis måtte holde intervjuer i.

Etikk og grenser i kjendisintervjuer

Dette er noe som har blitt mer og mer viktig for meg gjennom karrieren. Det er lett å bli oppslukt av jakten på den «gode» historien og glemme at personen du snakker med er et ekte menneske med følelser, familie og et privatliv som fortjener respekt. Jeg har dessverre sett kolleger krysse grenser på måter som har gjort meg ubehagelig til mote, og jeg har også selv gjort feil som jeg angrer på.

Regelen min er enkel: hvis jeg ikke ville likt at noen spurte meg om dette på samme måte, så gjør jeg det ikke. Det høres kanskje selvfølgelig ut, men i øyeblikket, når adrenalin pumper og du vet at du sitter på noe som kan bli en stor historie, kan det være lett å glemme.

Jeg intervjuet en gang en artist som nevnte at han hadde slitt med angst. I stedet for å bore videre inn i det (som den gamle meg kanskje ville gjort), spurte jeg bare: «Er det greit at vi snakker om det, eller vil du heller ikke?» Han ble så lettet over at jeg spurte, og sa at ingen hadde gjort det før. Vi endte opp med å ha en fantastisk samtale om mental helse, men på hans premisser og i et tempo han var komfortabel med.

Når private liv møter offentlig persona

Det er ikke alltid lett å vite hvor grensen går mellom det som er legitimt å spørre om, og det som blir for privat. Min strategi er å være transparent om mine intensjoner. Hvis det er noe jeg er nysgjerrig på som kan være sensitivt, sier jeg det rett ut: «Jeg er nysgjerrig på… men hvis det er for personlig, bare si fra.»

Dette har faktisk ført til noen av de beste svarene jeg har fått. Folk setter ofte pris på ærligheten, og selv om de velger å ikke svare på det spesifikke spørsmålet, blir tillitten større fordi du gav dem valget. En skuespillerinne sa til meg en gang: «Jeg kommer ikke til å snakke om det, men jeg setter pris på at du spurte på en respektfull måte i stedet for å prøve å lure det ut av meg.»

  1. Spør alltid om tillatelse før du går inn på sensitive tema
  2. Respekter et «nei» – ikke press for et svar
  3. Vær transparent om hvordan du kommer til å bruke informasjonen
  4. Husk at kjendiser også har dårlige dager og personlige kriser
  5. Skill mellom det som er relevant for historien og det som bare er sladder
  6. Tenk på konsekvensene av det du publiserer – ikke bare for deg selv, men for dem
  7. Vær forberedt på å sette til side «gode» sitater hvis de kan skade personen unødig

Hvordan følge opp og vedlikeholde relasjoner

En av de smarteste tingene jeg har lært er at intervjuet ikke slutter når du skrur av opptakeren. Hvordan du følger opp etterpå kan påvirke både kvaliteten på historien du skriver og muligheten for fremtidige samtaler. Jeg sender alltid en takke-mail samme dag, og hvis det er noe jeg var usikker på under samtalen, ringer jeg ofte for å dobbelsjekke i stedet for å gjette.

Dette har reddet meg flere ganger. Jeg intervjuet en gang en musiker som nevnte navnet på en sang han jobbet med. Jeg var ikke helt sikker på om jeg hørte riktig, så jeg sendte en rask melding: «Hei, bare for å være sikker – het den nye sangen ‘Blue Moonlight’ eller ‘New Moonlight’?» Han svarte raskt og takket meg for at jeg sjekket i stedet for å gjette feil.

Noen av mine beste kilder i dag er folk jeg intervjuet for første gang for flere år siden. Ikke fordi jeg prøver å «bruke» dem, men fordi vi bygde et genuint, respektfullt forhold. Jeg sender julekort, gratulerer når de oppnår noe nytt, og spør av og til hvordan det går uten at det har noe med en story å gjøre. Dette er ikke kalkyle – det er bare høflighet og ekte interesse for dem som mennesker.

En forfatter jeg intervjuet i 2018 ringte meg faktisk først da hun skulle lansere sin nye bok i fjor, fordi hun «visste at jeg ville forstå hva boka handlet om.» Det er den typen relasjoner som gjør jobben min både enklere og mer meningsfull.

Å håndtere feedback og kritikk

Ikke alle vil være fornøyde med hvordan du fremstiller dem, og det er viktig å være forberedt på det. Jeg har fått alt fra takknemme telefoner til sinte emails fra folk jeg har skrevet om. Den viktigste lærdommen er å lytte til tilbakemeldingen, selv når den er ubehagelig.

En gang skrev jeg om en skuespiller på en måte som han følte misrepresenterte ham. I stedet for å bli defensiv, spurte jeg om vi kunne møtes for en kaffe så han kunne forklare hva som hadde gått galt. Det viste seg at jeg hadde tatt et sitat ut av kontekst på en måte som endret betydningen. Vi kunne ikke forandre det som allerede var publisert, men jeg lærte noe viktig om presisjon, og han fikk mulighet til å utdype synspunktet sitt i en oppfølgingsartikkel.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Etter ti år med intervjuer har jeg gjort alle feilene det er mulig å gjøre – og sett mange andre gjøre dem også. La meg dele de vanligste fallgruvene, så du slipper å lære dem på den harde måten som jeg gjorde.

Den største feilen, som jeg gjorde helt til jeg hadde holdt på i flere år, er å være så fokusert på spørsmålslista at du glemmer å lytte til svarene. Jeg satt der og nikket og ventet på at de skulle bli ferdig så jeg kunne stille neste spørsmål. Dette fører til robotaktige intervjuer der du går glipp av alle de gode oppfølgingsmulighetene.

En annen klassiker er å bli for ivrig når du hører noe interessant. Jeg intervjuet en gang en artist som nevnte en personlig krise han hadde gått gjennom. I stedet for å la ham fortsette i sitt eget tempo, bombarderte jeg ham med oppfølgingsspørsmål så fort han tok en pause. Han lukket seg med en gang, og resten av intervjuet ble stivt og formelt. Lærdommen: når noen åpner seg, gi dem rom til å gjøre det på sine egne premisser.

Tekniske feil som kan ødelegge alt

Her er noe som har skjedd meg to ganger, og det er to ganger for mye: batteriet på opptakeren går tomt midt i intervjuet, og du har ikke backup. Den første gangen skjedde det under et intervju med en forfatter som fortalte den mest utrolige historien om hvordan han kom på ideen til sin mest kjente bok. Jeg måtte rekonstruere det fra hukommelsen etterpå, og det ble aldri like godt som originalen.

Nå har jeg alltid minst tre måter å ta opp på: hovedopptaker, backup-opptaker, og telefonen som sikkerhet. Det høres kanskje overkill ut, men det koster ingenting å være føre var. Jeg sjekker også batterinivået fem minutter før hvert intervju, selv om jeg laded alt kvelden før.

En annen teknisk feil jeg har sett ofte (og gjort selv en gang): du glemmer å trykke på «record.» Du sitter der i en time og har en fantastisk samtale, og så oppdager du at du ikke har tatt opp noe som helst. Det er en følelse som ligger mellom panikk og kvalme. Nå trykker jeg alltid på play etter at jeg har startet opptak, bare for å høre min egen stemme som sier «test, test» først.

Oppfølging og redigering av materialet

Når intervjuet er over og du sitter der med en time (eller mer) med opptak, begynner den virkelige jobben. Jeg bruker alltid minst tre ganger så lang tid på å redigere og skrive som selve intervjuet tok. En times samtale blir til tre timer med transkripsjon, fact-checking og skriving. Det er viktig å budsjettere tid til denne delen – mange amatører undervurderer hvor mye arbeid som ligger i etterarbeidet.

Mitt system er å høre gjennom hele opptaket samme dag, mens samtalen fortsatt er frisk i minnet. Jeg noterer ned tidskoder for de beste sitatene og interessante øyeblikkene. Så transkriberer jeg ikke alt – bare delene jeg vet jeg kommer til å bruke. Å transkribere en hel times intervju tar timer, og mesteparten blir aldri brukt til noe.

En ting som har hjulpet meg enormt er å sende utdrag eller sitater til kjendisen for fact-checking før publisering. Ikke hele artikkelen – det blir for mye. Men hvis jeg bruker et komplisert sitat eller referer til spesifikke detaljer de nevnte, sender jeg det til dem (eller PR-teamet deres) for å bekrefte at jeg har forstått det riktig. Dette har reddet meg fra peinlige feil flere ganger.

Balansering av personlighet og profesjonalitet

En av de vanskeligste tingene når du skriver opp et intervju er å bevare stemmen og personligheten til personen du snakket med. Folk snakker annerledes enn de skriver, og en direkte transkripsjon kan ofte få selv de mest artikulerte personene til å høres rotete ut. Du må redigere for klarhet uten å miste autentisiteten.

Jeg husker et intervju med en komiker som var utrolig morsom å snakke med, men når jeg transkriberte samtalen, ble ingen av spøkene morsomme på papir. Timing, kroppsspråk og stemmebruk er så viktig i humor. Jeg måtte finne en måte å beskrive hans levering og energi i teksten for å formidle hvorfor det var så morsomt i øyeblikket.

Samtidig må du være ærlig om hva som faktisk ble sagt. Jeg har sett journalister som «polerer opp» sitater så mye at de knapt ligner på det personen faktisk sa. Det er ikke bare uehrlig – det kan også få kjendisen til å høres kunstig og upersonlig ut. Find balansen mellom klarhet og autentisitet.

Spesielle utfordringer med norske kontra internasjonale kjendiser

Det er faktisk ganske store forskjeller på å intervjue norske kjendiser sammenlignet med internasjonale stjerner. Norske artister og skuespillere er generelt mer tilgjengelige og mindre beskyttet av lag på lag med PR-apparat. Det kan være både positivt og utfordrende på ulike måter.

På den positive siden får du ofte mer tid og direkte kontakt. Jeg har hatt norske artister som har svart på SMS-er direkte, eller som har ringt meg opp for å følge opp noe fra intervjuet. Det skaper muligheter for dypere historier og mer personlige samtaler. Men det betyr også at du har et større ansvar for å ikke misbruke tillitten deres. Når noen er så åpen og tilgjengelig, er det lett å overse grenser som kanskje burde eksistere.

Internasjonale stjerner, spesielt fra Hollywood, kommer ofte med meget klare rammer for hva dere kan snakke om og hvor lenge. Jeg har hatt intervjuer som ble avsluttet på klokka etter nøyaktig 15 minutter, selv om vi var midt i en interessant samtale. Det kan være frustrerende, men du lærer å maksimere tiden du har. Hvert spørsmål må telle, og du kan ikke bruke de første minuttene på small talk på samme måte.

Kulturelle forskjeller og forventninger

En ting jeg ikke hadde tenkt på før jeg begynte å intervjue utenlandske artister, er hvor forskjellig kulturen rundt media-oppmerksomhet er. Amerikanske skuespillere er trent i å gi korte, presise svar som kan brukes som soundbites. De er vant til at hvert ord kan bli analysert og tolket på tusen forskjellige måter. Norske artister er ofte mer spontane og mindre filterte i svarene sine, noe som kan gi mer interessante sitater, men også krever mer ansvar fra journalisten.

Jeg intervjuet en amerikansk skuespillerinne som gav perfekte, mediavante svar på alle spørsmålene mine. Men svarene var så polerte at de føltes nesten tomme. Da spurte jeg henne om noe helt uventet – hva hun hadde spist til frokost den dagen. Hun ble så overrasket at hun lo og sa: «Wow, det er første gang noen har spurt meg om mat i dag.» Og plutselig åpnet hun seg på en helt annen måte. Noen ganger må du få folk ut av PR-modus for å finne den ekte personen.

Med norske kjendiser er utfordringen ofte det motsatte – de kan være for åpne og fortelle ting som kanskje ikke er lurt å publisere. Du må være den som beskytter dem mot seg selv noen ganger, og det er et ansvar jeg tar seriøst. Profesjonell skrivehjelp kan være verdifullt når du skal navigere disse komplekse etiske spørsmålene i journalistikken.

Fremtidige trender og digitale endringer

Intervjubransjen har endret seg dramatisk bare i løpet av de årene jeg har holdt på. Pandemien akselererte overgangen til digitale intervjuer, og selv nå som verden har åpnet opp igjen, velger mange kjendiser å gjøre intervjuer over video-samtaler i stedet for å møte fysisk. Dette har både fordeler og ulemper som jeg fortsatt lærer meg å navigere.

Fordelene er åpenbare: du kan intervjue folk fra hele verden uten å reise, det er enklere å passe inn i travle skjemaer, og noen folk føler seg faktisk mer komfortable hjemme i sine egne omgivelser. Jeg har hatt artister som har gjort intervjuer fra hjemmekontoret sitt, og du får en helt annen innsikt i hvordan de lever når du ser bokhylla deres eller hører barna leke i bakgrunnen.

Men det er også ting som går tapt. Kroppsspråket blir vanskeligere å lese på skjerm, og den naturlige flyten i samtalen kan bli mer hakket på grunn av tekniske forsinkelser. Jeg savner også de spontane øyeblikkene som kan oppstå før og etter «det offisielle» intervjuet – når folk slapper av og blir mer seg selv.

Sosiale medier som research-verktøy

Instagram, Twitter og TikTok har blitt uvurderlige verktøy i researc-fasen. Du kan få innsikt i personens daglige liv, interesser og tanker på en måte som var umulig før. Men det krever også en egen etikk rundt hva som er greit å referere til. Bare fordi noen har lagt ut noe offentlig, betyr ikke det at de nødvendigvis vil diskutere det i et intervju.

Jeg bruker sosiale medier hovedsakelig for å finne inngangsporter til samtaler – hobbyer, interesser, ting de bryr seg om utenfor karrieren. Men jeg spør alltid om tillatelse før jeg referer til noe spesifikt de har postet. Det handler om respekt og profesjonalitet.

En trend jeg har lagt merke til er at yngre artister ofte er mer komfortable med å snakke om ting de har delt på sosiale medier, mens eldre generasjoner kan være mer tilbakeholdne. Det handler om å lese personen du snakker med og tilpasse tilnærmingen din deretter.

Konklusjon – kunsten å skape ekte samtaler med kjendiser

Etter ti år med å intervjue kjendiser har jeg innsett at det beste intervjuet ikke handler om å få den perfekte headline eller det mest sjokkerende sitatet. Det handler om å skape et øyeblikk av ekte menneskelig kontakt der begge parter føler seg sett og hørt. De beste samtalene jeg har hatt er de der kjendisen har sagt etterpå: «Det føltes ikke som et intervju, det føltes som en samtale med en venn.»

Det som har overrasket meg mest i denne karrieren er hvor sårbare og menneskelige kjendiser er når du møter dem med genuin respekt og nysgjerrighet. Bak alle de polerte fasadene er det folk som har de samme grunnleggende behovene som alle andre: å bli forstått, å bli hørt, og å bli sett som hele personer i stedet for bare funksjoner eller merkevarer.

De teknikkene jeg har delt i denne artikkelen – fra grundig forberedelse til oppfølgingsspørsmål som åpner for dypere svar – er alle verktøy for å skape trygghet og tillit. Men det aller viktigste verktøyet er din egen autentisitet og evne til å være genuint interessert i personen du snakker med.

Hvis jeg skulle gi ett råd til noen som skal intervjue en kjendis for første gang, ville det være dette: husk at personen på den andre siden av mikrofonen er et menneske først og en kjendis i andre rekke. Behandle dem som det, og du vil bli overrasket over hvor mye mer interessante og ekte svarene blir. Lykke til – og husk å nyte opplevelsen! Det er ikke så mange som får muligheten til å ha dype samtaler med folk de beundrer, så når du først får sjansen, gjør det beste ut av det.

FAQ – Ofte stilte spørsmål om å intervjue kjendiser

Hvor lang tid tar det å forberede seg til et kjendisintervju?

For et godt intervju bør du regne med minst 5-8 timer med forberedelse. Dette inkluderer research på personen, gjennomgang av tidligere intervjuer, utarbeidelse av spørsmålsliste, og teknisk testing av utstyr. Jeg bruker vanligvis en hel uke på å forberede meg til større intervjuer, der jeg samler informasjon, ser filmene eller hører musikken deres, og setter meg inn i konteksten rundt det aktuelle prosjektet de promoterer.

Hva gjør du hvis kjendisen nekter å svare på spørsmål?

Respekter grensene deres med en gang. Si noe som «det er helt greit, vi kan hoppe over det» og gå videre til neste tema. Ikke press eller prøv å lure deg rundt svaret. Ofte fører denne respektfulle tilnærmingen til at de åpner seg mer på andre områder. Jeg har opplevd at kjendiser faktisk har kommet tilbake til sensitive tema senere i samtalen når de merket at jeg respekterte deres grenser.

Hvordan får du tak i kontaktinformasjon til kjendiser?

Start med å kontakte deres PR-byrå, management eller plateselskap/filmselskap. Søk på «(navn) publicist» eller sjekk IMDb for kontaktinfo. For norske artister kan du ofte finne management-info på Spotify eller andre musikkplattformer. Vær profesjonell i henvendelsen og forklar tydelig hvem du er, hvilken publikasjon du representerer, og hva slags vinkel du planlegger.

Skal jeg sende spørsmålene på forhånd?

De fleste PR-team vil be om dette, og det er greit å sende en liste med hovedtemaer eller generelle spørsmål. Men hold deg ikke slavisk til listen – de beste øyeblikkene kommer ofte fra spontane oppfølgingsspørsmål. Jeg pleier å sende 8-10 hovedspørsmål og legge til «samt oppfølgingsspørsmål basert på svarene.» Det gir dem en ide om retningen, men bevarer fleksibilitet for deg.

Hvor lenge bør et kjendisintervju vare?

Det varierer enormt avhengig av personens tidsramme og nivå av kjendisskap. Lokale norske artister kan ofte prate i en time eller mer, mens store internasjonale stjerner kanskje bare har 15-20 minutter. Spør alltid om tidsrammen på forhånd så du kan planlegge spørsmålene deretter. Jeg prioriterer alltid de viktigste spørsmålene først, i tilfelle intervjuet blir avkortet.

Hvordan håndterer du nervøsitet før store intervjuer?

Grundig forberedelse er den beste medisinen mot nervøsitet. Jo mer du vet om personen og deres arbeid, desto mer selvsikker føler du deg. Jeg gjør også alltid en teknisk test dagen før, så jeg vet at alt utstyr fungerer. På selve dagen kommer jeg tidlig for å bli komfortabel med omgivelsene. Husk at de fleste kjendiser faktisk vil at intervjuet skal gå bra – det er i deres interesse også.

Hva er den vanligste feilen intervjuere gjør?

Å ikke lytte til svarene. Folk blir så opptatt av å stille alle spørsmålene på listen sin at de glemmer å følge opp interessante tråder som personen legger ut. De beste øyeblikkene kommer ofte fra «men vent, du sa noe interessant der – kan du utdype det?» I stedet for å bare gå mekanisk gjennom en liste, vær tilstede i samtalen og la den utvikle seg naturlig.

Hvordan bevarer du objektivitet når du intervjuer noen du er fan av?

Det er faktisk lettere enn du tror. Når du er godt forberedt og har profesjonelle spørsmål, går du automatisk inn i «journalist-modus.» Men ikke skjul at du setter pris på arbeidet deres – det kan faktisk hjelpe med å skape en god atmosfære. Bare unngå å bli en interviewer som bare skryter og nikker. Stjernene får nok av det fra andre hold, og de setter pris på en person som stiller gjennomtenkte, utfordrende spørsmål.

Gira på flere tips? Se her!