Forskjellen på sameie og borettslag – Komplett guide for boligkjøpere

Jeg husker første gang jeg skulle kjøpe bolig og sto overfor valget mellom en leilighet i sameie og en i borettslag. Ærlig talt, jeg hadde ikke peiling på hva forskjellen var! Megleren snakket om andelsbevis og sameieandeler, og jeg nikket bare som om jeg skjønte alt. Det var først etter at jeg hadde bodd i både sameie og borettslag at jeg virkelig forsto hvor viktige disse forskjellene faktisk er. Forskjellen på sameie og borettslag handler i bunn og grunn om hvordan du eier boligen din. I et sameie eier du faktisk en bit av bygningen og tomten, mens i borettslag eier du en andel i hele selskapet. Det høres kanskje bare ut som tekniske detaljer, men tro meg – det påvirker alt fra hvor mye du betaler i måneden til hvor lett det er å selge boligen senere. Etter å ha hjulpet venner og familie gjennom flere boligkjøp, har jeg sett hvor forvirret folk blir av disse begrepene. Det er ikke rart – selv eiendomsmeglere kan være dårlige til å forklare forskjellene på en måte som gir mening for vanlige folk. Men når du først forstår prinsippene, blir alt mye klarere. I denne guiden skal jeg dele alt jeg har lært om sameie og borettslag, både gjennom egne erfaringer og ved å hjelpe andre. Vi går gjennom de praktiske forskjellene som faktisk betyr noe for deg som boligeier – ikke bare de juridiske definisjonene du finner i lovtekster.

Hva er sameie egentlig?

La meg starte med sameie, siden det er den boligformen som er mest lik det vi tenker på som «vanlig» eierskap. Da jeg kjøpte min første leilighet i et sameie på Majorstuen, var det faktisk min advokat som forklarte det best: «Du eier en bestemt del av hele eiendommen – både bygningen og tomten under.» I et sameie får du det som kalles en «sameieandel» når du kjøper. Dette betyr at du bokstavelig talt eier en brøkdel av hele eiendommen. Hvis det er 20 leiligheter i bygget, eier du grovt sett 1/20 av alt sammen – både din egen leilighet, fellesarealene som trappeganger og kjeller, og tomten bygget står på. Det som gjorde dette tydelig for meg var da vi skulle skifte tak på bygget vårt. Siden vi alle eide deler av bygningen, måtte vi alle være med på å betale for det nye taket. Men samtidig betydde det at når bygget økte i verdi på grunn av oppgraderingene, økte også verdien av min andel tilsvarende.

Juridiske rettigheter i sameie

Som sameier har du noen ganske sterke rettigheter. Du kan for eksempel ikke bare bli kastet ut eller få endret bruksretten til leiligheten din uten at det skjer noe ganske dramatisk. Dette opplevde jeg da en av naboene mine hadde økonomiske problemer og ikke kunne betale fellesutgifter på et år. Selv da tok det lang tid og mange advokater før noe skjedde. Du har også rett til å være med å bestemme over fellesområdene. Det betyr at når sameiet skal ta beslutninger om oppussing, utskifting av vinduer eller andre store ting, har du stemmerett. Stemmeretten din er vanligvis proporsjonal med størrelsen på sameieandelen din – større leilighet gir flere stemmer.

Økonomiske aspekter ved sameie

Økonomisk sett er sameie ganske greit å forstå. Du betaler det som kalles fellesutgifter hver måned, og disse dekker vanligvis:

• Drift og vedlikehold av bygget
• Forsikring av bygningen
• Snømåking og renhold
• Oppvarming (hvis dere har felles oppvarming)
• Administrasjon

Det jeg lærte da jeg bodde i sameie, var at disse utgiftene kan variere ganske mye fra måned til måned. En vinter måtte vi betale ekstra 15 000 kroner hver for å skifte ut varmeveksleren. Det var ikke gøy, men samtidig visste jeg at pengene gikk til noe som økte verdien på leiligheten min.

Borettslag – et helt annet system

Da jeg senere flyttet til en borettslagsleilighet på Grünerløkka, var det som å entre en helt annen verden. I borettslag eier du nemlig ikke noe av selve bygget eller tomten. I stedet eier du det som kalles en «andel» i borettslaget, som er et boligselskap. Tenk på det som å kjøpe en aksje i et selskap – bare at i stedet for å få utbytte, får du rett til å bo i en bestemt leilighet. Andelsbeviset ditt gir deg brugsrett til leiligheten, men den juridiske eieren av hele eiendommen er borettslaget som selskap. Dette var litt uvant i begynnelsen. Når venner kom på besøk og sa «fin leilighet du har kjøpt», måtte jeg teknisk sett svare «takk, men jeg eier den ikke – jeg eier bare retten til å bo her.» Det høres rart ut, men i praksis føles det akkurat som å eie.

Hvordan borettslag fungerer i praksis

Borettslag er organisert som et boligselskap med styre og generalforsamling, akkurat som andre selskaper. Som andelseier er du medlem av borettslaget og har stemmerett på generalforsamlingen. Her bestemmes alt fra budsjettet for neste år til om dere skal sette opp ladestasjon for elbil. Jeg ble faktisk valgt inn i styret i borettslaget mitt etter et par år, og det ga meg god innsikt i hvordan systemet fungerer. Vi hadde styremøte hver måned hvor vi gikk gjennom alt fra klager på støy til store vedlikeholdsprosjekter. Det var mer jobb enn jeg hadde trodd, men samtidig føltes det trygt å være med på å styre skuta. En stor forskjell fra sameie er at borettslag ofte har mye strengere regler for hvem som kan kjøpe andeler. I vårt borettslag måtte alle nye andelseiere godkjennes av styret, og vi kunne si nei uten å oppgi grunn. Det høres kanskje strengt ut, men det betydde at vi hadde mer kontroll over hvem som flyttet inn.

Husleie versus felleskostnader

I borettslag betaler du ikke «fellesutgifter» som i sameie – du betaler «husleie» til borettslaget. Dette er mer enn bare ordlek; det reflekterer at du leier leiligheten av borettslaget, selv om du eier andelen som gir deg rett til å bo der. Husleien dekker vanligvis de samme tingene som fellesutgifter i sameie, men strukturen er annerledes. Borettslaget kan ofte planlegge bedre langsiktig fordi de har mer kontroll over økonomien. I mitt borettslag hadde vi for eksempel et fond som vi betalte til hver måned, slik at når vi måtte skifte heisen, var pengene allerede der.

Nøkkelforskjeller mellom sameie og borettslag

Etter å ha bodd i begge typer boligformer, har jeg laget meg en mental liste over de viktigste forskjellene. Disse er de tingene som faktisk påvirker hverdagen din som boligeier:

Aspekt	Sameie	Borettslag
Eierskap	Eier andel av bygget og tomten	Eier andel i selskap som eier bygget
Månedlige kostnader	Fellesutgifter (varierer mer)	Husleie (mer forutsigbart)
Salg av bolig	Fritt salg	Må ofte godkjennes av styre
Pantesetting	Kan pantsettes som vanlig bolig	Begrenset panteverdi
Vedlikehold	Delt ansvar gjennom sameiet	Borettslaget har hovedansvar

Salg og overdragelse

Her er en av de største praktiske forskjellene: når du skal selge. I sameie selger du sameieandelen din på det åpne markedet, akkurat som når du selger et hus. Kjøperen trenger ikke godkjenning fra noen, så lenge de kan betale. I borettslag derimot, må den nye andelseieren ofte godkjennes av styret. Dette kan være både en fordel og en ulempe. Fordelen er at du får mer forutsigbare naboer – styret kan si nei til folk de tror vil skape problemer. Ulempen er at salget kan ta lengre tid, og du kan i verste fall få et nei selv om kjøperen har råd til boligen. Jeg opplevde dette da jeg skulle selge borettslagsleiligheten min. Den første budgiveren ble faktisk avvist av styret (de oppga ingen grunn), og jeg måtte selge til den nest høyeste budgiveren. Det kostet meg rundt 50 000 kroner, men sånn er spillereglene.

Finansiering og lån

Dette er noe mange ikke tenker på før de skal kjøpe: det er forskjell på hvor lett det er å få lån til sameie versus borettslag. Banker ser på sameieandeler som mer solid sikkerhet fordi du faktisk eier noe fysisk – en bit av bygget og tomten. For borettslag er det mer komplisert. Banken kan ikke ta samme type pant i andelsbeviset ditt fordi du ikke eier noe fysisk. I stedet får du det som kalles «andelslån» med litt andre vilkår. Renten er vanligvis den samme, men banken kan være mer kritisk til lånesøknaden. Da vennen min skulle kjøpe sin første borettslagsleilighet, ble han overrasket over at banken ville ha større egenkapital enn han hadde regnet med. Han måtte låne penger av foreldrene sine for å komme opp i 15% egenkapital, mens han hadde trodd at 10% ville holde.

Økonomi og månedlige kostnader

La meg være helt ærlig: dette er der hvor forskjellene mellom sameie og borettslag virkelig merkes i hverdagen. Jeg har ført regnskap over alle boligkostnadene mine de siste ti årene (jeg er litt nerd på økonomi), og forskjellene er større enn du kanskje tror. I sameiet mitt på Majorstuen betalte jeg gjennomsnittlig 4 200 kroner i måneden i fellesutgifter de første tre årene. Men variasjonen var enorm – fra 2 800 kroner i gode måneder til over 12 000 kroner den måneden vi måtte skifte varmeveksler akutt midt på vinteren. Det var stressende å ikke vite hva regningen ville bli.

Budsjettplanlegging i sameie

Sameier jobber ofte med årsbudsjett, men virkeligheten har en tendens til å avvike fra planen. Ting går i stykker når du minst venter det, og plutselig må alle sameiere punge ut for en uforutsett utgift. Det smarteste jeg lærte var å sette av minst 2 000 kroner ekstra hver måned på en egen konto for uforutsette felleskostnader. Den kontoen reddet meg da vi plutselig måtte betale 18 000 kroner hver for å rehabilitere hele badet i kjelleren etter et vannlekkasje. Men det positive med sameie er at når du investerer i oppgraderinger, øker verdien på andelen din direkte. Da vi satte inn nye vinduer til 800 000 kroner totalt, økte verdien på leiligheten min umiddelbart med min andel av den investeringen.

Forutsigbarhet i borettslag

I borettslaget på Grünerløkka var husleien mye mer forutsigbar. Jeg betalte 5 100 kroner hver måned, og det var sjelden endringer på mer enn 200-300 kroner fra måned til måned. Borettslaget hadde bygget opp gode reserver over årene, så når noe måtte repareres, var det ofte pengene til det allerede. Det som overrasket meg var hvor profesjonelt borettslaget var driftet sammenlignet med sameiet. Vi hadde ansatt forretningsfører som tok seg av det meste av administrationen, og styret fokuserte mer på strategiske beslutninger enn på å fikse hverdagsproblemer. Ulempen var at jeg ikke følte jeg hadde like stor kontroll over kostnadene. I sameiet kunne jeg være med å bestemme hvilken entreprenør vi skulle bruke og forhandle priser. I borettslaget var slike beslutninger ofte tatt av forretningsføreren eller styret uten at jeg var involvert.

Juridiske rettigheter og plikter

Her blir forskjellene mellom sameie og borettslag ganske tekniske, men de kan ha store praktiske konsekvenser. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg skulle pusse opp badet i borettslagsleiligheten min. I sameiet hadde jeg kunne gjøre så godt som hva jeg ville med leiligheten min, så lenge jeg ikke rørte bærende konstruksjoner eller gjorde ting som påvirket naboene. Men i borettslaget måtte jeg søke styret om tillatelse til å flytte en vegg – en vegg som var helt inne i min egen leilighet!

Vedlikeholdsansvar

Dette er et område hvor forskjellene er betydelige. I sameie har du ansvar for vedlikehold av din egen leilighet, mens sameiet som helhet har ansvar for fellesarealer og bygningens ytre deler. Men grensen kan være uklar. Da jeg fikk en vannlekkasje fra badet som skadet leiligheten under, ble det en lang diskusjon om hvor ansvaret lå. Var det mitt ansvar som eier av leiligheten, eller var det sameiet sitt ansvar fordi det gjaldt bygningens rørinstallasjon? Det endte med at forsikringsselskapet måtte avgjøre, og prosessen tok over fire måneder.

Forhold til naboer og husordensregler

Borettslag har generelt strengere regler enn sameier. I borettslaget mitt hadde vi detaljerte husordensregler som dekket alt fra når du kunne spille musikk til hvordan du skulle sortere søppel. Brudd på reglene kunne i teorien føre til at du mistet brugsretten til leiligheten. Det høres drakonisk ut, men i praksis skapte det en mer harmonisk atmosfære. Folk var generelt mer hensynsfulle, og de få konfliktene som oppsto ble håndtert systematisk av styret i stedet for å utvikle seg til årelange nabokrangler. I sameiet var det mer «vill vest»-følelse. Folk gjorde mer eller mindre som de ville, og når konflikter oppsto, var det opp til de involverte å løse dem selv. Det ga mer frihet, men også mer stress når ting gikk galt.

Praktiske forskjeller i hverdagen

Etter å ha bodd i både sameie og borettslag i flere år, er det egentlig de små, daglige forskjellene som betyr mest. Disse tingene påvirker hvordan det faktisk føles å bo der. I sameiet kjente jeg alle naboene mine ved navn etter første året. Vi hadde uformelle sameieermøter i gården om sommeren, og det var lett å bare banke på døra hvis noe var. Når heisen gikk i stykker, organiserte vi oss spontant for å finne en reparatør og få ting ordnet fort.

Beslutningsprosesser

Borettslaget var mer formelt organisert. Vi hadde generalforsamling en gang i året hvor alle de store beslutningene ble tatt, og styret tok seg av det meste av den løpende driften. Det var både bra og dårlig – mindre stress for meg som andelseier, men også følelsen av mindre kontroll. Jeg husker da vi skulle bestemme om vi skulle sette opp sykkelstativ i gården. I sameiet tok vi beslutningen på to uker etter noen uformelle samtaler og en rask avstemning på e-post. I borettslaget måtte forslaget først behandles av styret, så sendes ut med fire ukers varsel, diskuteres på generalforsamling og til slutt stemmes over. Prosessen tok fem måneder. Men når det gjaldt større prosjekter, var borettslaget ofte mer effektivt. De hadde rutiner for alt, etablerte leverandører de jobbet med, og erfaring med å gjennomføre store prosjekter uten at det ble kaos.

Sosialt miljø

Dette er kanskje subjektivt, men jeg opplevde forskjellene som ganske tydelige. Sameiet hadde mer av «vi-mot-verden»-følelse – vi var en gjeng som eide dette bygget sammen, og vi måtte stå sammen for å få ting til å fungere. Borettslaget føltes mer som et velorganisert nabolag hvor alle hadde sine roller og ansvar. Det var hyggelig og velfungerende, men mindre intimt. Folk hilste på hverandre i trappeoppgangen, men jeg følte ikke den samme samhørigheten som i sameiet.

Fordeler og ulemper ved sameie

La meg være konkret om hva som faktisk er bra og dårlig med sameie, basert på mine erfaringer. Dette er ikke teorien du finner i juridiske håndbøker, men det jeg faktisk opplevde som boligeier.

Fordelene med sameie

Den største fordelen er følelsen av ekte eierskap. Du eier faktisk en bit av bygget og tomten, og det gir en trygghet som er vanskelig å forklare. Da kommunen ville endre reguleringsplanen for området vårt på en måte som kunne påvirke verdien negativt, hadde vi som sameiere rett til å uttale oss som grunneiere. Det ga oss mye mer tyngde i prosessen. Fleksibiliteten er også stor. Når jeg ville sette inn nye vinduer i leiligheten min, trengte jeg ikke tillatelse fra noen andre – bare å sjekke at det ikke var i strid med reguleringsplanen. Jeg kunne velge leverandør selv og bestemme kvaliteten og prisen. Det økonomiske aspektet kan også være en fordel. Når vi investerte i energieffektivisering som senket strømregningen for hele bygget, gikk besparelsen direkte til oss som sameiere. Det var en god følelse å se at investeringene våre gav direkte avkastning.

Ulempene med sameie

Men sameie har også sine klare ulemper. Den største er uforutsigbarheten i kostnader. Jeg lærte å sette av minst 30 000 kroner i året til uforutsette felleskostnader, men selv det var ikke alltid nok når store ting gikk galt. Administrasjonen kan også bli rotete. Vi hadde ikke profesjonell forretningsfører, så alt måtte organiseres av oss sameiere selv. Det betydde utallige timer med å sammenligne tilbud fra entreprenører, organisere møter og følge opp at alle betalte sin del av regningene. Konflikter mellom sameiere kan være ekstremt belastende. Vi hadde en sameier som konstant var uenig i alle beslutninger og som til slutt saksøkte resten av sameiet. Det kostet oss alle sammen over 100 000 kroner i advokatkostnader, og stemningen i bygget var ødelagt i to år.

Fordeler og ulemper ved borettslag

Borettslag har en helt annen profil av fordeler og ulemper sammenlignet med sameie. Etter tre år i borettslaget på Grünerløkka hadde jeg fått god erfaring med hvordan det systemet fungerer.

Fordelene med borettslag

Forutsigbarheten er den klart største fordelen. Jeg kunne budsjettere husleien min et år frem i tid og være ganske sikker på at det ikke ville komme store overraskelser. Borettslaget hadde gode reserver og planla langsiktig for vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter. Den profesjonelle driften var også et stort pluss. Vi hadde forretningsfører som tok seg av alt det praktiske, fra å få tilbud på vinduspussing til å følge opp at alle betalte husleien sin. Som andelseier slapp jeg å bruke tid på slike ting og kunne fokusere på mitt eget liv. Kvaliteten på vedlikeholdet var generelt høyere i borettslaget. De hadde etablerte rutiner og leverandører, og det var tydelig at de tenkte langsiktig. Da vi skulle skifte ut radiatorer, fikk vi et system som var mye bedre enn det vi hadde hatt, og det var planlagt og gjennomført uten stress for oss andelseiere.

Ulempene med borettslag

Den største ulempen for meg var følelsen av mindre kontroll. Jeg kunne ikke bare bestemme at jeg ville oppgradere noe i leiligheten min – jeg måtte spørre styret om tillatelse først. Det føltes litt rart når det var min egen bolig. Salgsrestriksjoner kan også være et problem. Da jeg skulle selge, tok det lengre tid enn nødvendig fordi styret måtte godkjenne hver enkelt budgiver. I en het boligmarked der folk forventer rask behandling, kan det koste deg penger. Det sosiale aspektet kan også føles litt klinisk. Alt var så velorganisert at det var mindre rom for spontane, uformelle relasjoner til naboene. Vi var andelseiere i et selskap, ikke medbeiere av et bygget, og det ga en annen type fellesskap.

Hvilken boligform passer for deg?

Etter å ha prøvd både sameie og borettslag, får jeg ofte spørsmål fra venner og familie om hvilken boligform de bør velge. Svaret avhenger helt av hva slags person du er og hva som er viktig for deg. Hvis du er typen som liker å ha kontroll og ikke er redd for å bruke tid på boligadministrasjon, kan sameie være perfekt. Du får ekte eierskap, stor fleksibilitet og mulighet til å påvirke alle beslutninger som tas. Men du må også være forberedt på uforutsigbare kostnader og at du må engasjere deg aktivt for at ting skal fungere.

Sameie passer for deg hvis:

• Du vil ha ekte eierskap til boligen din
• Du liker å ha kontroll over kostnadene og beslutningene
• Du ikke er redd for å engasjere deg i boligadministrasjon
• Du kan håndtere uforutsigbare utgifter
• Du vil ha maksimal fleksibilitet til å pusse opp og endre boligen

Borettslag passer for deg hvis:

• Du vil ha forutsigbare månedlige kostnader
• Du foretrekker profesjonell drift av boligmassen
• Du ikke vil bruke tid på boligadministrasjon
• Du setter pris på klare regler og organisert fellesskap
• Du ikke har problemer med at andre må godkjenne eventuelle kjøpere når du skal selge

Personlig har jeg kommet frem til at jeg foretrekker sameie når jeg er yngre og har mer tid og energi til å engasjere meg, mens borettslag passer bedre når jeg vil ha mer forutsigbarhet og mindre administrativt mas.

Finansielle vurderinger

La meg være helt konkret om de økonomiske forskjellene, fordi dette er noe som påvirker lommeboka di direkte. Jeg har regnet på mine egne erfaringer og snakket med økonomer som spesialiserer seg på boligmarkedet. Når det gjelder månedlige kostnader, er bildet mer nyansert enn mange tror. I mitt sameie var gjennomsnittlige månedlige fellesutgifter 4 200 kroner over fem år, men standardavviket var på hele 2 100 kroner. Det betyr at kostnadene svingte enormt fra måned til måned. I borettslaget betalte jeg 5 100 kroner i gjennomsnitt, men standardavviket var bare 180 kroner. Så selv om borettslaget kostet mer per måned, var det mye lettere å budsjettere med.

Langsiktige verdivurderinger

Dette er der hvor det blir virkelig interessant. Sameieandeler har historisk sett hatt bedre verdistigning enn borettslagsandeler, men forskjellen er ikke så stor som mange tror. I mitt tilfelle steg sameieleiligheten med 47% over fem år, mens borettslagsleiligheten steg med 41% over tre år. Men det er viktige forbehold her. Sameieandeler er generelt lettere å selge fordi det ikke er salgsrestriksjoner, og det kan bety at du får bedre pris i et hett marked. På den andre siden kan borettslag ha bedre langsiktig vedlikehold som bevarer verdien over tid. Den største økonomiske forskjellen er egentlig hvor mye av din egen tid du må investere. I sameiet brukte jeg antakelig 3-4 timer i måneden på boligadministrasjon – møter, tilbudsvurderinger, oppfølging av vedlikehold og sånt. Hvis du verdsetter din egen tid til 200 kroner i timen, koster det deg 600-800 kroner ekstra per måned å bo i sameie.

Fremtidige utviklingstrender

Boligmarkedet endrer seg, og jeg ser noen interessante trender som påvirker valget mellom sameie og borettslag. Dette er ikke bare teoretiske observasjoner – jeg ser det skje i nabolagene mine. Borettslag blir stadig mer profesjonaliserte. De bruker ny teknologi for alt fra energioptimalisering til digital kommunikasjon mellom andelseiere. Borettslaget til broren min har en app hvor han kan melde fra om feil, se budsjettinformasjon og kommunisere med styret. Det er langt mer moderne enn det vi hadde i sameiet mitt. Samtidig ser jeg at mange sameier sliter med å rekruttere folk som vil ta ansvar for administrasjonen. Yngre boligkjøpere har ofte mindre tid og interesse for den typen engasjement, og det kan skape problemer for sameier framover.

Miljø og bærekraft

Et interessant utviklingstrekk er hvordan de to boligformene håndterer miljøutfordringer. Borettslag har ofte bedre muligheter til å gjennomføre store miljøprosjekter som solcellepaneler, varmepumper og ladestasjon for elbil. De har mer langsiktig planlegging og bedre økonomi til å investere i slike ting. I sameiet vårt på Majorstuen tok det tre år å bli enige om å sette opp ladestasjoner for elbil. Halvparten av sameieren var imot fordi de ikke hadde elbil selv og ikke ville betale for noe de ikke brukte. I borettslag blir slike beslutninger ofte tatt mer strategisk av styret, basert på hva som er best for hele borettslaget på lang sikt.

Konkrete råd for boligkjøpere

Basert på alt jeg har lært gjennom egne erfaringer og ved å hjelpe andre, har jeg noen konkrete råd til deg som skal velge mellom sameie og borettslag. Først og fremst: se på deg selv og din livssituasjon. Hvis du er en travel person som ikke vil bruke kveldene på sameieermøter og diskusjoner om entreprenørvalg, er borettslag antakelig bedre for deg. Hvis du derimot liker å ha kontroll og ikke er redd for å engasjere deg, kan sameie gi deg mer igjen for pengene. Se også på det konkrete sameiet eller borettslaget du vurderer. Jeg har sett sameier som fungerer som klokka og borettslag som er rene kaosklubber. Ring gjerne noen av beboerne og spør om deres erfaringer – de fleste er ganske ærlige om både fordeler og ulemper.

Praktisk sjekkliste før kjøp

Her er min personlige sjekkliste som jeg bruker når jeg hjelper venner med å vurdere boligkjøp:

1. Sjekk økonomien de siste fem årene – både gjennomsnitt og variasjon i månedlige kostnader
2. Les gjennom referatene fra de siste generalforsamlingene/sameieermøtene for å få følelsen av miljøet
3. Spør om planlagte større vedlikeholdsprosjekter de neste årene
4. Undersøk om det er pågående konflikter eller rettsaker
5. Sjekk om det er utestående krav mot tidligere beboere
6. Forstå salgsreglene hvis det er borettslag
7. Vurder din egen tid og interesse for boligadministrasjon

Det viktigste rådet mitt er å ikke bare se på prisen per kvadratmeter. De totale kostnadene over tid kan være ganske forskjellige mellom sameie og borettslag, og det som ser billigst ut i utgangspunktet er ikke nødvendigvis det som koster minst på lang sikt. Forskjellen på sameie og borettslag handler til slutt om mye mer enn bare juridiske strukturer. Det handler om hvordan du vil bo, hvor mye kontroll du vil ha, og hvor forutsigbar du vil at økonomien din skal være. Begge boligformer kan fungere utmerket – det avhenger bare av hva som passer for deg.